ORAC-verdier: Forstå matvarenes antioksidant egenskaper!
Hva er en ORAC verdi?
Husker du dine “Fem om dagen” med frukt og grønt? En av årsakene til dette kostholdsrådet er at det er viktig å gi kroppen flere antioksidanter gjennom kosten for å bekjempe oksidativt stress.
Chaga, også kaldt “Skogens diamant” er kjent for sin ekstremt høye konsentrasjon av antioksidanter. Men hvordan vet vi egentlig hva antioksidant kapasiteten er for de enkelte matvarer? Her er det ORAC verdien kommer inn i bildet. Chaga har en ORAC verdi på 146.700, den 14. høyeste i verdien av alle matvarer i verden. Men hva betyr egentlig dette?
Er du usikker på hva ORAC-verdier og antioksidanter egentlig er? Kort sagt er, ORAC (Oxygen Radical Absorbance Capacity) en indeks som forskere bruker for å måle antioksidant kapasiteten til de enkelte matvarer.
På 1980-tallet utformet forsker Guohua Cao, Ph.D., en spesifikk test kalt Oxygen Radical Absorbance Capacity (ORAC) for å bistå sin kollega ved USDA (U.S. Department of Agriculture, Landbruksdepartementet i USA), Jim Joseph, Ph.D., i hans undersøkelser av matvarenes antioksidantkapasitet [1]. Gjennom 1990-tallet adopterte USDA bruken av ORAC-testen for å systematisk måle og kvantifisere antioksidantkapasiteten i et bredt utvalg av matvarer. Resultatene fra disse undersøkelsene ble i 2010 publisert i en omfattende og detaljert database med ORAC verdi på 3149 forskjellige matvarer.
Orac-verdien måles som μ mol TE/100 g (mikromol trolox-ekvivalent per 100 gram). Før vi går videre er det kanskje greit å vise noen eksempler fra denne databasen:
Matvare | ORAC verdi μ mol TE/100 g |
Gurkemeie, malt | 127068 |
Blåbær tørket | 48320 |
Tyttebær, rå | 20300 |
Ingefær | 14840 |
Kultiverte blåbær | 4669 |
Multebær | 2530 |
(I bunnen av artikkelen finner du en liste over de 50 matvarer med høyest ORAC-verdi.)
Denne databasen viste seg imidlertid å ha en kort levetid. Kun to år etter dens lansering, valgte USDA å trekke den tilbake. Årsaken var at matprodusenter begynte å benytte ORAC-poengene som et markedsføringsverktøy, der de fremhevet produktene sine som “høy på antioksidanter” [2]. I en offisiell uttalelse påpekte USDA at ORAC-verdien i seg selv ikke bør være eneste indikator for å bestemme helsegevinster, da den ikke evner å måle den faktiske antioksidantaktiviteten i menneskekroppen, eller vurdere effektene av andre tilstedeværende forbindelser.
Forstå frie radikaler, antioksidanter og oksidativt stress
Hva måler egentlig ORAC nøyaktig? Innenfor rammen av et kontrollert laboratorium, tester analysen hvor effektivt en matvare eller et tilskudd, som for eksempel chaga ekstrakt, kan beskytte andre molekyler mot frie radikaler.[3]
Frie radikaler er ustabile atomer eller molekyler som har ett eller flere uparede elektroner.[4] På deres vandring gjennom kroppen din i jakten på elektroner for å stabilisere dem, kan frie radikaler skade celler, fettstoffer, proteiner,[5] og til og med DNA. Molekyler kjent som oksidanter kan forårsake tilsvarende skade ved å fjerne elektroner fra andre molekyler.
Frie radikaler og oksidanter kan dannes internt gjennom:
- immunreaksjoner
- inflammasjoner
- infeksjoner
- aldring eller energiproduksjon.
Samt gjennom eksterne faktorer som:
- røyking
- stråling
- overdreven trening
- dårlige matvalg
- kjemikalier i vann eller luft
En viss fri radikalaktivitet er normal, og kroppen din er utstyrt med sitt eget arsenal av antioksidanter for å beskytte kroppen din mot skade. Noen antioksidanter stabiliserer frie radikaler ved å tilby det manglende elektronen i en prosess kalt fri radikal-fangst;[6] andre reparerer eksisterende fri radikal-skade for å gjenopprette helsen in cellene.[7]
Hvordan kan oksidativt stress påvirke helsen
Oksidert stress kan ha en rekke konsekvenser og er assosiert med flere helseproblemer og sykdomstilstander. Her er noen eksempler:
1. Aldring
- Hud: Økt oksidativt stress kan fremskynde hudens aldringsprosess ved å skade kollagen og elastin, proteiner som gir hud dens elastisitet og fasthet.
- Hjerne: Oksidativt stress kan bidra til aldringsrelaterte endringer i hjernen og er assosiert med nedsatt kognitiv funksjon.
2. Hjerte- og Karsykdommer
- Åreforkalkning: Oksidativt stress er forbundet med utviklingen av aterosklerose, en tilstand der arteriene blir stivere og innsnevret av plakk.
- Høyt Blodtrykk: Det er observert en kobling mellom oksidativt stress og høyt blodtrykk, og det påvirker endotelcellenes funksjon i blodårene.
3. Kroniske Sykdommer
- Diabetes: Oksidativt stress kan påvirke insulinresistens og betacellefunksjon, og spiller en rolle i utviklingen av diabetes og dens komplikasjoner.
- Kreft: Frie radikaler kan skade cellenes DNA, noe som potensielt kan bidra til utviklingen av kreft [8].
4. Nevrodegenerative Sykdommer
- Alzheimers Sykdom: Oksidativt stress er knyttet til nevrodegenerasjon og har blitt assosiert med utviklingen av Alzheimers sykdom.
- Parkinsons Sykdom: Oksidativ skade er også sett i sammenheng med degenerasjon av dopamin produserende nevroner i Parkinsons sykdom.
5. Immunsystemets Funksjon
- Oksidativt stress kan svekke immunforsvaret, noe som gjør kroppen mer sårbar for infeksjoner og sykdommer.
6. Inflammatoriske Tilstander
- Oksidativt stress kan stimulere inflammatoriske prosesser i kroppen, som kan være involvert i en rekke kroniske sykdommer.
Det er viktig å merke seg at mens moderat oksidativt stress er en normal del av biologiske prosesser, er kronisk eller alvorlig oksidativt stress skadelig og kan bidra til patologiske tilstander. En balansert livsstil, inkludert et sunt kosthold rikt på antioksidanter, regelmessig trening, og styring av stress, kan bidra til å moderere nivåene av oksidativt stress og støtte god helse.
Det er nettopp derfor ORAC ble en så stor greie: Man håpet at analysene kunne vise hvilke matvarer og næringsstoffer som hadde størst potensial til å beskytte mot sykdommer forårsaket av oksidativt stress.
Mens ORAC-verdien kan hjelpe oss med å velge matvarer som er rike på antioksidanter, er det viktig å huske at ORAC-verdien kun måler den potensielle antioksidant aktiviteten i en bestemt matvare. De tar ikke hensyn til hvor mange antioksidanter kroppene våre faktisk vil absorbere. Faktorer som hvor og hvordan maten ble dyrket, tilberedt og lagret, påvirker også det endelige antioksidant innholdet. Så husk at det er mer bak tallene enn den mulige kapasitet! La oss se litt nærmere på disse forhold.
Hvilke forhold kan påvirke kroppens opptak av antioksidanter
Det er som nevnt flere elementer ved forskjellige matvarer og typer antioksidanter som kan påvirke hvordan disse absorberes og utnyttes av kroppen. Noen av disse elementene inkluderer:
1. Vann- eller Fettløselighet
- Fettløselige Antioksidanter som vitamin E og karotenoider absorberes bedre når de inntas sammen med fettkilder.
- Vannløselige Antioksidanter som vitamin C kan absorberes uten tilstedeværelse av fett.
2. Kjemisk Struktur
- Noen antioksidanter har strukturer som gjør dem mer tilgjengelige for absorpsjon. For eksempel kan visse former for antioksidanter konverteres mer effektivt til aktive former i kroppen.
3. Næringsstoff Samspill
- Synergi: Noen næringsstoffer kan forbedre absorpsjonen av antioksidanter, som vitamin C øker absorpsjonen av jern.
- Konkurranse: Absorpsjonen av noen antioksidanter kan bli redusert når de konsumeres med andre, da de konkurrerer om de samme opptaksmekanismene.
4. Matkilde
- Antioksidanter fra hele matkilder (som frukt og grønnsaker) kan absorberes og utnyttes annerledes sammenlignet med de fra kosttilskudd.
5. Tilberedning og Bearbeiding
- Matlagingsmetoder: Noen antioksidanter blir mer biotilgjengelige gjennom tilberedningsprosesser, mens andre kan brytes ned.
- Bearbeiding: Industriell bearbeiding av mat kan påvirke antioksidantnivåene og deres biotilgjengelighet.
6. Antioksidanttype
- Ulike typer antioksidanter har ulike opptaksmekanismer og -ruter. For eksempel absorberes flavonoider og karotenoider forskjellig.
7. Tilstedeværelse av Fiber
- Fiber kan både forhindre og forbedre absorpsjonen av visse antioksidanter, avhengig av typen og matkilden.
8. Tarmhelse
- En sunn tarmflora og god tarmhelse er essensiell for optimal absorpsjon av antioksidanter.
9. Genetiske Faktorer
- Individuelle genetiske variasjoner kan påvirke metabolismen og absorpsjonen av forskjellige antioksidanter.
Å ha en forståelse av disse elementene kan hjelpe individer med å utarbeide en bedre kostholdsstrategier som kan maksimerer absorpsjonen av antioksidanter og styrker kroppens antioksidantforsvar.
Men hvorfor ikke komplisere dette litt mer før vi går inn og vurderer det anbefalte daglige inntak av antioksidanter. :=))
Hvordan påvirker din aldre opptaket av antioksidanter?
Om du er 15, 45 eller 75 har selvfølgelig også innvirkning på hvordan kroppen absorberer antioksidanter, samt hvordan disse antioksidantene deretter blir utnyttet. Her er noen aspekter ved aldring som kan påvirke absorpsjon og utnyttelse av antioksidanter:
1. Endringer i Fordøyelsessystemet
- Med alderen kan fordøyelsessystemet bli mindre effektivt, noe som potensielt kan redusere absorpsjonen av næringsstoffer, inkludert antioksidanter.
- Endringer i magesyreproduksjon og tarmhelse kan også påvirke næringsopptaket.
2. Metabolske Endringer
- Metabolismen kan sakke ned med alderen, noe som kan påvirke hvordan kroppen behandler og bruker antioksidanter og andre næringsstoffer.
3. Endringer i Antioksidantbehov
- Eldre individer kan ha et høyere behov for visse antioksidanter på grunn av en økning i oksidativt stress assosiert med aldringsprosessen.
4. Redusert Appetitt og Endringer i Kosthold
- Eldre mennesker kan oppleve redusert appetitt eller ha kostholdsendringer som begrenser inntaket av næringsrike matvarer som er rike på antioksidanter.
5. Helsetilstander og Medisinbruk
- Visse helsemessige forhold som er mer vanlige i eldre alder kan påvirke næringsstoffopptaket.
- Noen medisiner som ofte brukes av eldre kan påvirke næringsabsorpsjon og metabolisme.
6. Hormonelle Endringer
- Hormonelle endringer med alderen kan påvirke metabolske prosesser og dermed kroppens håndtering av antioksidanter.
For å optimalisere antioksidantstatusen, kan det med alderen være nødvendig med tilpassede kostholds- og eventuelt tilskuddsstrategier som tar hensyn til disse faktorene.
Så hvor mange ORAC enheter trenger du daglig?
Her i Norge har vi ikke andre anbefalinger enn våre “Fem om dagen”, men hvor stor forskjell er det hvis vi tar utgangspunkt i ORAC verdier.
Som nevnt tidligere fungerer cellene våre som små motorer. Akkurat som bilmotorer skaper giftig eksos, produserer cellene våre frie radikaler når de genererer energi. Problemet oppstår når kroppen bygger opp for mange frie radikaler og de dannes oksidativt stress.
Antioksidanter nøytraliserer disse skadelige frie radikalene og gjenoppretter balansen i kroppene våre. Siden produksjonen av frie radikaler øker jo mer vi spiser, er et kosthold rikt på antioksidanter viktig for å bekjempe de frie radikaler.
Så, hvor mange antioksidanter bør vi spise hver dag?
Det finnes ikke lengere en “offisiell” daglig anbefalt ORAC-enhet inntak, men tilbake i 2010 var anbefalingen fra USDA et daglig inntak av 5 000 ORAC- enheter. Dette tilsvarer i stor utstrekning de anbefalinger vi har om “Fem om dagen”, da 5 frukt og grønnsaker i snitt vil ligge et sted rundt 3500 ORAC enheter.
Imidlertid, basert på bevisene vi har i dag, bør man som minimum sikte mot 3 000-5 000 ORAC-enheter daglig. Forskere antyder at større mengder antioksidanter, sannsynligvis vil skilles ut av kroppen gjennom nyrene.
Siden kroppen vår, nøye regulerer blodets antioksidantkapasitet, vil bare en viss prosentandel av antioksidanter i maten bli benyttet. For eksempel vil ett inntak av 35 000 ORAC-enheter ikke være særlig mer fordelaktig enn om du kun inntar 5 000 ORAC-enheter.
Andre kilder anslår at vi trenger 40.000 – 50.000 enheter for tilstrekkelig beskyttelse mot skader forårsaket av frie radikaler. Kroppen produsere selv antioksidanter, men for å optimalisere inntaket av antioksidanter, bør du sørge for å få i deg minst 25.000 enheter fordelt på fem til syv måltider i løpet av dagen [9]
Det finnes også forskning som tyder på at kroppen vår trenger mellom 8 000 og 11 000 ORAC-enheter per dag bare for å motvirke metabolsk oksidasjon, og enda mer hvis vi konsumerer animalske produkter, har ugunstige vaner, pådrar oss infeksjoner eller blir eksponert for miljøgifter. [10]
Undersøkelser viser at bare 22 % av nordmenn når sine “Fem om dagen” (ca. 3500 ORAC enheter) [11] Så uavhengig av om det anbefalte daglige inntak er 3.000, 11.000 eller 25.000 ORAC enheter, så viser tallene at 8 av 10 ikke ligger i nærheten av å nå det laveste anbefalte nivå av antioksidanter. Med det resultat at de kan utsette seg selv for oksidativt stress og dertil hørende helseskader.
Forskjell mellom de mange antioksidanter
Det finnes tusenvis av registrerte antioksidanter, og antallet kan variere avhengig av hvordan forskere klassifiserer og kategoriserer dem. Antioksidanter finnes naturlig i en rekke matvarer, planter og organismer. Noen av de mest kjente antioksidantene inkluderer vitamin C, vitamin E, beta-karoten, lycopen, resveratrol, quercetin, selen og mange flere.
Det er også stadig nye antioksidanter som oppdages og studeres for deres potensielle helsefordeler. Forskningen på antioksidanter er en kontinuerlig prosess, og flere naturlige forbindelser blir identifisert og vurdert for deres rolle i å beskytte kroppen mot oksidativt stress og fremme generell helse.
Ikke alle antioksidanter er like gode for helsen, og deres effektivitet og fordeler kan variere avhengig av flere faktorer. Her er noen grunner til hvorfor antioksidanter kan variere i deres helsefordeler:
Biologisk aktivitet: Ikke alle antioksidanter har den samme biologiske aktiviteten eller evnen til å nøytralisere frie radikaler på samme måte. Noen antioksidanter kan være mer effektive enn andre.
Oppløselighet: Antioksidanter kan være vannløselige eller fettløselige. Dette påvirker hvordan de fordeler seg i kroppen og hvilke celler de kan beskytte. Noen antioksidanter fungerer bedre i vannrike omgivelser, mens andre er mer effektive i fettrike områder.
Samspill med andre næringsstoffer: Antioksidanter kan samhandle med andre næringsstoffer i kroppen, og noen ganger kan disse samspillene forbedre eller redusere deres effektivitet. For eksempel kan vitamin C forbedre opptaket av jern fra plantebaserte matvarer.
Dose: Effekten av antioksidanter kan også avhenge av dosen som forbrukes. Noen antioksidanter kan ha helsefordeler ved moderate doser, men kan være skadelige ved overdreven inntak.
Kosthold og livsstil: Individuelle kosthold og livsstilsfaktorer kan påvirke hvordan antioksidanter fungerer i kroppen. Et balansert kosthold med en rekke matvarer som inneholder antioksidanter, sammen med sunne vaner som mosjon og røykfri livsstil, kan bidra til å maksimere deres fordeler.
Målet med beskyttelse: Antioksidanter kan ha spesifikke fordeler for visse helseaspekter. For eksempel kan lycopen være spesielt gunstig for hudhelse, mens omega-3-fettsyrer kan bidra til hjertehelse.
Som Rune Blomhoff, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sier: Det finnes tusenvis ulike antioksidanter. Noen klarer kroppen å ta opp, andre ikke. Noen kan for eksempel lagres i celler i øyet, andre et annet sted i kroppen. Det går derfor ikke an å gi noe entydig svar på om antioksidanter virker eller ikke virker, forteller han. Ulike antioksidanter er veldig forskjellige. [12]
Det er til og med tilfeller der antioksidanter kan være skadelige for helsen, spesielt når de inntas i overdrevne mengder. Her er noen eksempler på antioksidanter som kan ha negative effekter når de inntas i store doser:
Beta-karoten: Overdreven inntak av betakaroten, spesielt i form av kosttilskudd, har blitt knyttet til en økt risiko for lungekreft hos personer som er røykere eller tidligere røykere.
Vitamin E: Høye doser av vitamin E-tilskudd har blitt assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og blødningstendenser.
Selen: Inntak av for mye selen gjennom kosttilskudd kan føre til selenforgiftning, som kan forårsake symptomer som hårtap, negleendringer, gastrointestinale problemer og i alvorlige tilfeller nevrologiske symptomer.
Jern: Selv om jern er en viktig mineral, kan overdreven inntak av jern fra kosttilskudd være skadelig, spesielt for barn. Dette kan føre til jernforgiftning, som kan være livstruende.
Vitamin A: Store mengder vitamin A, spesielt i form av kosttilskudd, kan føre til vitamin A-forgiftning, som kan forårsake symptomer som hodepine, kvalme, oppkast og i alvorlige tilfeller leverskader.
Sink: Overdreven inntak av sink kan føre til symptomer som kvalme, oppkast, diaré og redusert immunfunksjon.
Det er viktig å merke seg at disse negative effektene vanligvis oppstår når antioksidanter inntas i store mengder via syntetiske kosttilskudd, ikke gjennom naturlige matvarer.
Så hvis du ønsker å optimalisere ditt inntak av antioksidanter for å redusere skader forårsaket av oksidativt stress, er det viktig å se på forskningen bak den enkelte matvare/tilskudd.
Så la oss se litt nærmere på Chaga
Bioform har flere produkter basert på arktisk chaga du kan velge mellom.
Vi kan ikke gi direkte anbefalinger, den samtalen må du ha med din lege.
Men personlig kan jeg si at jeg benytter Arctic Chaga ekstrakt, hvor jeg heller en liten skvett i min kaffe utover dagen. Kaffen smaker bedre. Får litt mer smak av bålkaffe. I tillegg øker jeg det daglige inntaket av antioksidanter med 1000 ORAC-enheter per ml jeg inntar.
Har ORAC-verdien egentlig noen betydning?
Først og fremst er antioksidantpotensialet til matvarer, inkludert chaga, ganske komplekst og kan ikke måles ved hjelp av én enkelt test.
For å oppnå fordelene av antioksidanter, må de ekstraheres fra maten og absorberes i kroppen din. Når de først er inne i kroppen din, samhandler de med mange ulike forbindelser som ikke kan måles i laboratorietester som ORAC-verdien [27]. Det er faktisk ikke enighet blant forskere om hvorvidt ORAC-målingen er den beste måten å vurdere antioksidantaktivitet på! Det finnes mange andre metoder for å måle antioksidantkapasitet, og disse målingene fanger ikke alltid de samme aspektene opp [28].
Men når vi tar en nærmere titt på vitenskapen, ser det ut til at det er klare fordeler ved å inkludere matvarer med høyt antioksidantinnhold (gjerne også chaga) inn i kostholdet ditt. Dette skyldes at kroppen din kontinuerlig produserer frie radikaler og oksidanter, både som en naturlig del av dens egne prosesser og som respons på ytre påvirkninger. Derfor er det viktig å kontinuerlig tilføre kroppen, antioksidanter for å beskytte den mot oksidativt stress [29].
Matvarer med høye nivåer av antioksidanter ser ut til å gi den beste beskyttelsen [30]. Forskning viser at personer som inkluderer antioksidantrike matvarer i kostholdet sitt, har lavere nivåer av inflammatoriske markører i blodet [31, 32] noe som kan tyde på mindre skade forårsaket av frie radikaler og redusert risiko for sykdom.
Sammenfatning og takeaways vedrørende ORAC verdien
Høyeste Orac verdier fra 1-50
Nr. | Matvare | ORAC Verdi |
---|---|---|
1 | Astaxanthin-tilskudd (isolert fra mikroalger) | 3 000 000 |
2 | Drageblod | 2 897 110 |
3 | Triphala-pulver | 706 250 |
4 | Kaffebær (Cascara) -pulver | 343 900 |
5 | Sumakskall, rå | 312 400 |
6 | Malte nellik-krydder | 290 283 |
7 | Tørkede indiske stikkelsbær (Amla-bær) | 261 500 |
8 | Sorghumskall, høy i tanniner | 240 000 |
9 | Tørket oregano-krydder | 175 295 |
10 | Tørket Bacopa (standardisert ekstrakt) | 169 800 |
11 | Tørket rosmarin-krydder | 165 280 |
12 | Tørkede peppermynteblader | 160 820 |
13 | Tørket timian-krydder | 157 380 |
14 | Chaga-sopp-ekstrakt | 146 700 |
15 | Tørket baobab-fruktpulver | 140 000 |
16 | Malte kanelkrydder | 131 420 |
17 | Malte gurkemeie-krydder | 127 068 |
18 | Tørkede svartebarnsrot | 126 495 |
19 | Tørkede vaniljebønner | 122 400 |
20 | Malte salvie-krydder | 119 929 |
21 | Tørket Szechuan-pepper-krydder | 118 400 |
22 | Druekjerneekstrakt | 108 130 |
23 | Tørket lakrisrot | 102 945 |
24 | Acai-bærpulp/skall/purépulver | 102 700 |
25 | Svart sorghumskall | 100 800 |
26 | Malte allehånde-krydder | 100 400 |
27 | Yaupon Holly-blader (Cassina) | 98 700 |
28 | Roseløkker | 96 150 |
29 | Tørket merian-krydder (søt merian) | 92 310 |
30 | Rå sumakfrø | 86 800 |
31 | Tørket persillekrydder | 73 670 |
32 | Rød sorghumskall | 71 000 |
33 | Tørkede gotu kola-blader | 69 978 |
34 | Malte muskatnøttkrydder | 69 640 |
35 | Tørkede teblader | 62 714 |
36 | Tørket basilikumkrydder | 61 063 |
37 | Utsøtet kakaopulver | 55 653 |
38 | Gul granateplehud bare | 55 520 |
39 | Camu Camu-pulver | 52 000 |
40 | Spisskommen-krydder | 50 372 |
41 | Utsøtet sjokoladeskvare | 49 944 |
42 | Currykrydder i pulverform | 48 504 |
43 | Tørkede ville blåbær | 48 320 |
44 | Høy-tannin sorghumskall | 45 400 |
45 | Hvit pepperkrydder | 40 700 |
46 | Nederlandske sjokoladepulver | 40 200 |
47 | Malte ingefærkrydder | 39 041 |
48 | Ginkgo biloba-tilskudd | 35 850 |
49 | Chyawanprash | 35 700 |
50 | Svart pepperkrydder | 34 053 |